Nettspillregulatorer og lisensieringsorganer

Kahnawake Gaming Commission: Siden 1999 har denne lisensautoriteten – som regulerer spill fra Mohawk Territory i Kahnawake i Quebec – kanskje vært det mest kjente navnet innen nettregulering. Sammenlignet med mange regulatorgrupper ber KGC om svært lite skatter og avgifter. Det gjør dem til et attraktivt sted for operatorer som ønsker lisens, spesielt dersom de ikke ønsker å gå inn på lokalt regulerte markeder. Commission er også kjent for å ta spillerdisputter seriøst. Legitime klager blir gjerne tatt gjennom deres kanaler.

Nevada Gaming Control Board: De ble først opprettet i 1955 som en statlig regulator. Denne nemda har lenge vært organet som overvåker statens omfattende casinobransje. Med tanke på volumet de overvåker, har nemda blitt et av de mest innflytelsesrike navnene innen spillreguleringer. Mange andre grupper modellerer sine regulativende metoder basert på de som først oppstod i Nevada. Siden 2013 har NGCB også overvåket implementeringen av nettpoker i staten. Per i dag utstedes lisenser kun til operatører som tilbyr poker innenfor statsgrensene (og innenfor nettverk delt med Delaware).

New Jersey Division of Gaming Enforcement: New Jersey Division of Gaming Enforcement: Når New Jersey startet med å tillate etablissementer bygge seg opp i Atlantic City på 70-tallet, så laget de også DGE for å sørge for bransjens integritet. I likhet med deres motstykke i Nevada er dette nivået av ekspertise med storskala-drift noe som har gjort DGE til en modell for mange andre regulatorer verden over. Siden slutten av 2013 har de også gitt ut lisenser til casinoer i Atlantic City som lar dem tilby spill på internett. Men for øyeblikket kan de kun tilby ekte pengespill til individer lokalisert innenfor grensene til New Jersey.

Panama Gaming Control Board (Junta de Control de Juegos): Siden 2002 har Panama tilbudt lisenser til virksomheter som ønsker å regulere nettspillingen til kunder, både innenlands og verden over. Med sterke krav til operatørene innen områder som programvaretesting og hvitvaskingsregler, blir firmaer lisensiert i Panama gjerne ansett som pålitelige av spillerne. Samtidig fører lave avgifter og stabile myndigheter til gode relasjoner både til Nord- og Sør-Amerika, noe som gjør dette ønskelig også for operatørene.

UK Gambling Commission: UKGC ble etablert gjennom loven Gambling Act of 2005, og tok med det over for Gaming Board i Storbritannia i 2007. Det regulerer de fleste former for spill i Storbritannia, med unntak av oddsspill som håndteres separat. Som en del av oppgavene sine overser UKGC fjernspill. Dette inkluderer lisensiering av spillsider.

Det har alltid innebært prestisje å få en lisens fra UKGC. Dette har blitt stadig viktigere siden innføringen av loven “Gambling (Licensing and Advertising Bill)”. Den lovgivningen introduserte ikke bare en forbruksskatt for fjernspill i Storbritannia, men den krevde også at selskaper som ønsket å ta imot innsatser fra kunder i Storbritannia måtte innhente en lisens fra UKGC. Dette har vært en kontroversiell endring. Noen selskaper har valgt å gi opp markedet i Storbritannia fremfor å etterfølge den (siden dette kan føre til at de må gi opp noe av gråmarkedene sine for å kunne motta en lisens i Storbritannia). Gibraltar Betting and Gaming Association har utfordret dette rettslig.

ARJEL (France): Når Frankrike godkjente reguleringen av internettspilling i 2010 etablerte landet samtidig Autorite de regulation des jeux en ligne. Organet er bedre kjent som ARJEL, og har overoppsyn med den nye bransjen. ARJEL utsteder nå lisenser som spesielt tillater selskaper å tilby sine nettbaserte spill i Frankrike, et av de største spillmarkedene i Europa.

Men ARJELs håndtering av denne oppgaven har blitt kritisert av mange. De mener tung beskatning har begrenset bransjens muligheter, og operatørenes evner til å tilby konkurransedyktige kampanjer og priser til spillerne. I tillegg har den inngjerdende reguleringen av Frankrike skadet deres nettpokermarked, siden spillere på lisensierte nettsider ikke kan konkurrere mot motstandere i andre nasjoner.

Franske nettcasinoer forblir et legalt gråområde mens myndighetene sinker med å tillate operatører tilby casinospill med ekte penger i landet.

AAMS (Italy): The Amministrazione Autonoma dei Monopoli di Stato, AAMS (Italia): The Amministrazione Autonoma dei Monopoli di Stato, eller bedre kjent som AAMS, styrer reguleringen av nettspilltjenestene i Italia. AAMS er resultatet av italienske anstrengelser for å modernisere lovene sine, slik at de overholde EU-regler som styrer hvordan medlemsnasjonen skal behandle operatører fra andre land i EU.

I dag utsteder AAMS lisenser for fjernspilling innen en mengde forskjellige områder. Disse spenner fra casinospill til poker, oddsspill, hesteveddeløp og bingo. For å søke om en lisens må selskapene bevise at de kan styre spill på storskala-nivå i Europa, være basert i et EU-land og kunne demonstrere at de kan fungere på en stabil og sikker måte.

Lisensen utstedt av AAMS er kun ment for å tillate drift i det italienske markedet, som er lukket og ikke tillater at spillerne spiller utenfor landet. Dette er mye i likhet med Frankrike, hvor regimet har blitt kritisert for høye skatter og avgifter. Noen rater er så høye som 20 %.

Spanish Gaming Commission (Comision Nacional del Juego): I 2014 ble Spania den siste store europeiske nasjonen som laget et regulert nettspillmarked som skulle være selvstendig, og spillerne ikke kunne konkurrere eller interagere med internasjonale konkurrenter. Dette betyr at Spanish Commision er ganske ny innen igaming-bransjen. Likevel har de hittil virket å være støttende til bransjens vekst i landet.

Men i likhet med naboene sine har den segregerte naturen med denne lisensieringen begrenset størrelsen og omfanget til nettsider som driver under dem. Men det er tidvis også en økt interesse i å kombinere spillermengden innen poker mellom regulatorene i Spania, Italia og Frankrike. Ut over dette har dette markedet også høye skatter på fortjeneste, noe som også er vanlig blant de mange regulerende organene i Kontinental-Europa.

Gibraltar Licensing Authority: På 90-tallet ble Isle of Gibraltar (plassert lite utenfor kysten til Sør-Spania) det usannsynlige samlingspunktet for nettspillbransjen. I dag regulerer Gibraltar Licensing Authority selskaper som har hovedkvarterene sine her under lovgivningen fra Gambling Act i 2005. En Gambling Commissioner sørger for at de store spillmerkene som opererer her etterfølger reguleringer, og opprettholder Gibraltars renommé som et regulerende innen bransjen.

Over 30 selskaper har kontorer på Gibraltar. Det er enkelt å forstå hvorfor anerkjente spillfirmaer velger å plassere hovedkvarterene sine her. Skatten er ekstremt lav, vanligvis satt til 1 % med et maksimalt tak for hva som må betales årlig. I tillegg tillates lisensierte tilbydere å godta spillere fra jurisdiksjoner rundt i verden. Men organet har rett til å blokkere bestemte steder for å etterleve regler om hvitvasking eller andre juridiske eller politiske årsaker.

Det fakta at denne jurisdiksjonen kan sees på som et skatteparadis for selskaper har ikke alltid falt like godt i smak for regulatorer andre steder i verden. Dette har tidvis ført til konflikter. For eksempel har mange firmaet basert på Gibraltar saksøkt UKGC på grunn av deres forbruksskatt, som ville pålegge dem mye høyere avgifter enn de nå betaler til sine lokale myndigheter.

Gambling Supervision Commission (Isle of Man): Siden 1962 har Gambling Supervision Commission håndtert lisensiering og regulering av alle spilloperatørene på Isle of Man – en rolle som nå inkluderer nettspill. De har valgt å regulere internettfirmaer på en måte veldig lik som på Gibraltar, ved å tilby langsiktige lisenser og lave skattenivåer for å skape et godt miljø for operatørene.

Men det betyr ikke at reglene her går mot spillerne. Nettcasinoselskaper med hovedkvarter her må holde spillerpenger på separate kontoer fra driftspengene. Det er en viktig regel som sikrer spillernes kontosaldoer, slik at de kan gis tilbake selv om en nettside forsvinner.

Dette er også et populært sted for operatører som ønsker å tilby nettsider til kunder over hele verden. Commission begrenser ikke hvor hver nettside kan tilby pengespill, men de kan tidvis be operatører om en juridisk forklaring på hvorfor de mener de kan rette seg mot kunder i visse markeder.

Malta Gaming Authority:Fra sin plassering i Middelhavet blir Malta gjerne mer tenkt på som en eksotisk turistdestinasjon fremfor som et knutepunkt for nettcasinoer. Men Malta Gaming Authority overvåker et stort antall operatører. Alle er glade for å benytte de ganske sjenerøse skattelovene, de vennlige lokale finansinstitusjonene og muligheten til å bruke lisensen til å ta imot innsatser fra praktisk talt hele verden.

Dersom du er litt kjent med iGaming på Malta, så kan det være du huker at MGA en gang het Lotteries and Gaming Authority. De endret navnet i 2015, etter at det ble gjort betydelige endringer i organisasjonen i kjølvannet av kontroverser over hvordan LGA hadde håndtert problemer hos en rekke poker- og casinosider, spesielt Everleaf Network. Selv om disse hendelsene skalder spillernes tillit til LGA, har maltesiske myndigheter arbeidet for å bygge opp tilliten de siste årene. MGA forblir en av de ledende regulatororganene i Europa for selskaper som ønsker å betjene det verdensdekkende markedet.

Alderney Gambling Control Commission:AGCC ble etablert i 2000 og er enda en av kommisjonærene basert på de britiske øyene som har arbeidet for å tiltrekke seg operatører, med løfte om et svært forretningsvennlig klima. I dette tilfellet har AGCCs vri inkludert en 0 % beskattning (kun en fast årlig avgift hentes fra hvert selskap), og evnen for nettsider basert der til å rette seg mot markeder over hele verden uten noen restriksjoner.

AGCC har generelt et godt renommé hos spillerne, selv om de fikk noe kritikk i 2011 når de opprinnelig ikke klarte å håndtere voksende bekymringer om betalingsproblemer hos Full Tilt Poker i månedene etter Black Friday. Men til slutt stengte de selskapets driftsenergi, et trekk som til slutt første til at nettsiden ble stengt verden over.

Jersey Gambling Commission: Jersey er den største av kanaløyene plassert mellom Frankrike og England. De er med blant øyer i området som tilbyr lisenser til nettspilloperatører, gjennom Jersey Gaming Commission som ble dannet i 2010. Commission tilbyr lisenser til en rekke firmaer tilknyttet bransjen. Dette inkluderer operatører, programvaretilbydere og testlaber. Mens Jersey ennå ikke har kommet blant de største innen iGaming-selskaper. En hyggelig beskatning og manglende restriksjoner for hvor de lisensierte operatørene kan tilby produktene sine kan likevel gjøre dette til et attraktivt valg for de som ønsker å åpne virksomhet i Europa.

Belgian Gambling Commission: Nettspilling er tillatt i Belgia, og Belgian Gambling Commission holder nøye oversikt over hvem som tillates å tilby slike spill. Denne regulatoren har blitt mest kjent for sin omfattende svarteliste av grupper som ikke kan tilby internettspill i landet. en liste som nå inkluderer over 100 forskjellige nettsider.

De selskapene som får en belgisk lisens kan kun tilby spillene sine til kunder innenfor landet, gjennom eksklusive nettsider som kun er tilgjengelige i Belgia. Skattenivået har skremt bort noen operatører, mens andre er villige til å takle alle hindrene som er lagt ut for å få tilgang til dette lille men lukrative europeiske markedet.

Dansk spillmyndighet: Danish Gambling Authority (eller DGA) har godtatt søknader om spill-lisenser fra spillfirmaer siden 2012. Før dette foregikk alt internettspill i landet gjennom Danske Spil. Dette statlig styrte selskapet håndterte monopolet på all spilling. I dag er det heller DGA som tillater firmaer som er basert fra hvor som helst utenfor å søke om lisenser for å drive i Danmark.

Men kun et begrenset antall operatører har faktisk benyttet seg av denne muligheten. Danske lisenser tilbyr tilgang kun til kunder basert i Danmark, og den relativt omfattende beskatningen på 20 % av brutto inntekt gjør det vanskelig for mange å finne dette lille markedet lønnsomt.

Curacao Internet Gambling Association: Selv om nettspilling har eksistert på Curacao siden 1993, ble CIGA stiftet i 2002 for å ha oppsyn over bransjen. CIGA tilbød opprinnelig en “mesterlisens” til selskaper som er interessert i å kjøre iGaming-nettsider fra øynasjoner. Skjønt i dag tilbyr de fleste nye firmaer faktisk å benytte seg av “underlisenser”. Disse deles ut fra de som har en hovedlisens, til tredjeparter interessert i å sette opp nye nettsider.

I hovedsak er dette en svært operatørvennlig jurisdiksjon. Firmaskatter er svært lave (på rundt 2 %) og det er ingen ytterligere spilleskatter. Men hovedlisensinnehavere belaster forskjellige avgifter til selskapene som har under-lisenser hos seg. I tillegg er det få restriksjoner for hvor operatørene kan tilby spillene sine, men de har ikke tillatelse til å gjøre dette i Nederland.

DAC (Aruba): Arubas nettspill-regulatormarked er svært likt som på Curacao. Dette kommer kanskje ikke som en overraskelse, siden begge landene var en del av De nederlandske Antillene for ikke lenge tilbake. Hovedforskjellen her er at DAC er ansvarlig for både landbasert og nettbasert spilling, mens på Curacao skje dette gjennom separate etater. De samme restriksjonene gjelder for virksomheter som baserer seg på Aruba. DAC lar dem ikke markedsføre spillene sine til Nederland, skjønt de ellers kan tilby spilling akkurat hvor de måtte ønske.

Antigua Division of Gaming: Nasjonen Antigua og Barbuda har en viktig plass i historien til nettspill, siden nasjonen var en del av en stor disputt med USA om bransjens struktur. Nasjonen hevdet at USA brøt med loven ‘General Agreement on Trade Services’ med sin anti-nettspill regulering og Verdens handelsorganisasjon godtok dette. Det førte til slutt til et $ 3,4 millioners søksmål i Angituas favør i 2007.

I dag deles lisenser her ut av Division of Gaming (som selv er organisert under Financial Services Regulatory Commission). Med lave skatter, ingen restriksjoner for hvor selskapene kan tilbys spillene sine, og en historikk med å stå på for bransjen, har Antigua blitt et populært sted for nettspill-operatører som ønsker å basere seg i Karibien.

PAGCOR og FCLRC (Filippinene): Filippinene er ikke den eneste nasjonen i Asia som tilbyr nettspill-lisenser som selskaper kan benytte seg av. Dette har plassert dem i en mektig posisjon, siden mange operatører som ønsker å rette seg mot det Asiatiske markedet ønsker å anskaffe seg en filippinsk lisens ro å kunne posisjonere seg i regionen, eller trekke til seg talent og ressurser i landet. Selskaper som plasserer hovedkvarteret sitt her kan benytt se av omfattende skattegoder som tiltrekker seg kunder fra hele verden, men de må samtidig godta å ikke rette seg mot filippinske innbyggere. De har ikke tillatelse til å delta på oddsspill som ikke foregår på Filippinene.

Det finnes faktisk to forskjellige regulatorer som tilbyr lisenser i landet. Philippine Amusement and Gaming Corporation (PAGCOR) styrer kun fysisk etablerte etablissementer, men det har kommet forslag om å tillate at de regulerer nettbaserte spill internt på Filippinene. Samtidig forblir First Cagayan Leisure and Resort Corporation (FCLRC) det eneste organet som tilbyr e-spill lisenser i landet. Avgiftene tilknyttet disse lisensene varierer avhengig av nøyaktig hva hver individuelle søker ønsker å tilby.

ACT Gambling and Racing Commission: Australia har noen ganske strenge regler for internettspill, men det er forskjellige former for innsatser som fremdeles tillates her. Dette forutsetter at selskapene mottar en godkjent lisens fra ACT Gambling and Racing Commission. Disse inkluderer veddeløp og lotterier, begge kan tilbys til australske kunder. De utsteder også lisenser til australske spillsider.

På tross av de relativt høye skattene og avgiftene i bransjen, har mange merker sørge for å få lisens fra Commission. Den åpenbare årsaken til dette er at australiere bruker mer på spill per person enn noen annen i verden, noe som gjør dette til et svært lukrativt marked for store operatører.

Northern Territory Director-General of Licensing: Tidligere kjent som Northern Territory Licensing Commission, et organ som ble avskaffet i 2015 og erstattet av Director-General of Licensing. De har overoppsyn med prosessen rundt lisensiering i en rekke forskjellige bransjer, inkludert nettspill. Denne regulatoren har overoppsyn med et begrenset antall spill – mest lotterier – som tilbys i Australia og i andre land. Så frem de andre nasjonene ikke har inngått noen avtale som kan forhindre at spillene tilbys der av australske virksomheter.

Vanuatu Customs and Inland Revenue: Øynasjonen Vanuatu i Sør-Stillehavet er ikke akkurat hovedkvarter for igaming-aktiviteter, men myndighetene her har forsøkt å gjøre en anstrengelse for å få firmaer til å etablere seg her. For å tiltrekke seg virksomheter tilbyr de ekstremt lage skatter. Så lavt som 0,1 % for oddsspill er noe som helt klart appellerer til kostnadsbevisste ledere. De har også rimelige gebyrer, samtidig som de tilbyr et spekter kundebeskyttelser som høres imponerende ut. Men den utilgjengelige plasseringen til Vanutau har begrenset hvor mange operatører som har plassert seg her, selv om selve lisensorganet har et ganske godt renommé.